Astrid tok meg med til soverommet sitt og dro av sengetøyet.
«Dette,» sa hun og viste meg laken med en ledning koblet til veggen.
Jeg stirret på henne. «Lakenene dine kobles inn i veggen?»
«De kalles jordingslaken. De kobler deg til jordens elektriske felt mens du sover.»
«Det høres helt sprøtt ut.»
«Jeg vet hvordan det høres ut! Men hele familien din har sovet jordet i to netter. Se på resultatene!»
Hun dro fram en liten måler – et voltmeter – og holdt det mot armen min. «1,4 volt elektrisk ladning bygget opp i kroppen din,» sa hun og viste meg tallene.
Så fikk hun meg til å ta på jordingslakenet. Måleren falt til nesten null med en gang.
«Kroppen din er elektrisk, Anna. Hver celle, hvert nerveimpuls drives av elektrisitet. Det moderne livet bygger opp ladning som gir betennelser, dårlig søvn, smerter og humørproblemer. Jordingen lader det ut naturlig.»
Jeg sto der og så på måleren i ren sjokk. «Er det derfor vi alle føler oss annerledes her?»
«Det er derfor familien din endelig fungerer sånn som familier skal.»